Se også den trykte utgaven av Nordens språk med røtter og føtter:

Nord 2004:9

ISBN 92-893-1042-1

Mer informasjon

Samiske språk

Mikael Svonni

Det samiske bosettingsområdet og samiske språk

De samiske bosettingsområdet, Sápmi, strekker seg fra østkysten av Kolahalvøya over Nord-Finland, via kyst- og innlandet i Norge og innlandet i Sverige, ned i Jämtland og til Idre (jf. kartet nedenfor). Sápmi består av ett sammenhengende geografisk område som i seg selv har gitt ulike typer av tradisjonelle næringer, bl.a. jakt og fiske, reindrift og jordbruk. Innenfor dette området snakkes flere samiske språk og dialekter.

Figur 1: Det samiske bosettingsområdet, Sápmi

De samiske språkene blir som regel delt inn i tre språkområder: østsamisk, sentralsamisk og sørsamisk. Ingen samisk språkgrense sammenfaller med noen landegrense.

Til de østsamiske språkene hører enaresamisk, som snakkes i Finland og rundt Enare träsk, og skoltsamisk, som snakkes i Finland og Russland. Andre språk som snakkes på Kolahalvøya, er kildinsamisk, akkalasamisk og tersamisk.

Sentralsamisk kan i sin tur deles inn i et nordsamisk og et lulesamisk område. Som nordsamisk regnes sjøsamisk, som snakkes i kystområdene i Norge, finnmarkssamisk, som snakkes i Finnmark (bl.a. Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok) og i tilgrensende områder i Finland (bl.a. Ohcejohka/Utsjoki), samt tornesamisk som snakkes nord for Jiellevárri/Gällivare i Sverige og i tilgrensende områder i Finland og Norge. De øvrige sentralsamiske språkene er lulesamisk, som snakkes i Jåhkåmåhkke/Jokkmokk i Sverige og i Divtasvuodna/Tysfjord i Norge, samt arjeplogsamisk, som snakkes i Arjeplog-området.

Til de sørsamiske språkene hører umesamisk, som snakkes i Västerbotten i Sverige, og det egentlige sørsamisk som snakkes i søndre Västerbotten og i Jämtland i Sverige.

Historiske kontakter

Samene har bodd i Sápmi i flere tusen år og hadde lenge ingen særlig kontakt med andre folk. De første kontaktene med de skandinaviske folkeslagene oppsto for mer enn ett tusen år siden, mens kontaktene med andre finsk-ugriske folk, dvs. mennesker som snakket beslektede språk, eksisterte for mange tusen år siden og allerede før man kan snakke om samene som en etnisk gruppe.

Et språk bærer med seg kunnskaper om fortiden, om menneskene som snakket nettopp dette språket, og om hvordan de kan ha levd, og hvordan deres samfunnsliv kan ha sett ut. Ved å sammenligne den finsk-ugriske språkfamilien med andre språk innenfor den uralske språkætten, bl.a. de samojediske språkene, kan man trekke slutninger om samenes kontakt med andre folk opp gjennom historien og også om levemåten til samenes forfedre. Det språkforskerne gjør, er å rekonstruere oldtidsformer med utgangspunkt i nåtidens former, siden skriftlige kilder fra den tid naturligvis mangler.

Perioden fra år 4000 til år 2000 før vår tidsregning

Det er ord i samisk som skriver seg fra mer enn 6000 år tilbake i tiden, f.eks. njuolla (pil), juoksa (bue), suotna (sene), guolli (fisk), njoammil (hare). Eksemplene er på nordsamisk. Disse ordene har en felles ordstamme med andre språk som hører til de uralske språkene – og samisk inneholder et hundretall slike ordstammer. Dette tyder på kontakt under forhistorisk tid med folk og folkegrupper østover til Uralfjellene (finsk-ugriske språk) og Vest-Sibir (samojediske språk).

Det er også mulig ut fra ordforrådet å ha hypoteser om når enkelte kontakter kan ha opphørt. Ord som f.eks. goahti (lavvo), liepma (buljong), njuovvat (slakte) og lohkat (regne eller lese) og opptil 150 andre ord tilhører en periode som kan ha begynt for ca. 6000 år siden, fordi disse ordene er felles blant dem som snakker finskugriske språk, men finnes ikke i de andre uralske språkene. Dette tyder på at de nære kontaktene med de gruppene som snakker samojediske språk, opphørte på denne tiden.

På samme måte kan man av ord som beana (hund), gáma (sko), reahpen (røykhull i lavvoen) og mádjit (bever) slutte seg til at den nære kontakten med ugriske språk, f.eks. ungarsk, opphørte for 5000 år siden.

I tillegg til kontakten med finsk-ugriske folk hadde samenes forfedre svært tidlig i historien også kontakt med folk som snakket indoeuropeiske språk. Til de indoeuropeiske språkene hører de fleste språkene i Europa, f.eks. germanske og romanske språk, så vel som baltiske og slaviske språk, og flere språk i Sør-Asia. Det finnes blant annet indoeuropeiske lånord i både uralske og finsk-ugriske språk, f.eks. suotna (sene), som tyder på kontakt mellom folkegruppene for mer enn 6000 år siden.

Perioden fra år 2000 før vår tidsregning til år 1000

Ifølge en bredt akseptert teori går de samiske og de østersjøfinske språkene, dvs. for eksempel finsk og estisk, tilbake til et felles samisk-finsk urspråk, som ble snakket for ca. 4000 år siden (eller enda tidligere). Ut fra dette språket utviklet ursamisk og urfinsk seg for ca. 3000 år siden. Samisk antas å ha vært temmelig enhetlig på denne tiden, for etter hvert å utvikle seg til de nåværende språk eller dialekter omkring år 800, dvs. for ca. 1200 år siden.

I løpet av de siste årene er det lagt frem hypoteser om at i hvert fall sørsamisk ble atskilt fra de øvrige samiske språkene langt tidligere. Som støtte for dette angis at sørsamisk har flere alderdommelige trekk, f.eks. i kasusformene, og at språket har en mer innviklet vokalisme enn øvrige samiske språkene. I ordforrådet gjenfinnes også noen svært gamle (baltiske) lånord som ikke finnes i de øvrige samiske språkene.

Opp gjennom historien og i flere tusen år hadde samenes forfedre også kontakt med germanske folkegrupper, og flere ord er lånt inn, f.eks. bassi (hellig), dohppa (slire).

Det finnes også urnordiske lånord i samisk. Disse lånene antyder kulturkontakter som ble opprettet i de første århundrer etter vår tidsregning, og noen eksempler på dette er áiru (åre), gáica (geit), gussa (ku), vuostá (ost). Det er flere hundre slike lånord i samisk. Samene har også lånt flere hundre ord fra dem som snakket urfinsk, f.eks. bálká (lønn), boallu (knapp), dávda (sykdom), oastit (kjøpe).

Lånordene viser ikke bare hvilke kontakter samene har hatt i ulike perioder, men gir også en pekepinn om hvilke områder av samfunnslivet disse kontaktene gjaldt.

Til slutt kan nevnes at det er samiske lånord i vår tids svenske og norske språk, f.eks. svensk sarv (< sarvvis = ’reinsdyrokse’) og svensk/norsk rajd/raide (< ráidu = ’(reinsdyr)raid’) og nåjd/naaide (< noaidi = ’samisk sjaman’). Mange termer innenfor reindrift er lånt inn fra finsk, særlig fra nordfinske dialekter, f.eks. urakka (< varik = ’hannrein i toårsalderen’) og suopunki (< suohpan = ’lasso’).

Hvor mange snakker samisk?

Det er ca. 60 000 samer i Sápmi. Av disse bor ca. 35–40 000 i Norge, 6000 i Finland, 15–20 000 i Sverige og 2000 i Russland. Tallene er imidlertid usikre og bygger på vurderinger. Det finnes studier som tyder på at tallene er i underkant, og at langt flere har sine røtter i den samiske befolkningen, men at de kanskje ikke vet om det eller bryr seg om det.

Man regner med at det finnes ca. 20 000 samer som har kunnskap i et av de samiske språkene. De samiske språkene på Kolahalvøya er imidlertid alvorlig truet. Tersamisk og akkalasamisk snakkes av et fåtall eldre personer, trolig færre enn 30 personer, og risikerer å bli borte. Kildinsamisk er det språk som har flest brukere i området, 600–700 personer. Skoltsamisk snakkes kun av et 20-talls personer i Russland, de fleste som snakker skoltsamisk, bor i Finland. Av den samiske befolkningen på ca. 2000 personer i Russland har oppimot 35–40% kunnskaper i samisk, i hovedsak kildinsamisk. Østsamiske språk som snakkes i Finland, er altså enaresamisk og skoltsamisk. Ca. 500 personer tilhører hver av disse to språkgruppene.

Nordsamisk snakkes både i Finland, Norge og Sverige av anslagsvis 16–18 000 personer, hvorav ca. 9–10 000 i Norge, 5–6000 i Sverige og ca. 2000 i Finland. Kanskje oppimot 85–90% av alle som snakker samisk, bruker nordsamisk.

Lulesamisk snakkes i Sverige og Norge av anslagsvis 800 personer, og i det tallet kan også brukerne av arjeplogsamisk inkluderes.

Umesamisk har også bare et fåtall eldre brukere og risikerer å bli borte, mens det egentlige sørsamiske språket fortsatt snakkes av 600–800 personer i Sverige og Norge.

[Side 1 av 5] Neste side >>