Se også den trykte utgaven av Nordens språk med røtter og føtter:

Nord 2004:9

ISBN 92-893-1042-1

Mer informasjon

Kalaallisut – grønlandsk

Carl Christian Olsen

Det språket som er hovedspråket i Grønland, kalles kalaallit oqaasii eller kalaallisut. Det tales av omtrent 50 000 mennesker hvorav en del er tospråklige med dansk som det andre språket. Historisk sett er kalaallisut beslektet med en rekke andre eskimoiske språk, og man taler her om den eskaleutiske språkstamme idet eskimoisk og aleutisk er de viktigste ingrediensene (se figur 1).

Forholdet mellom tale- og skriftspråk

Som i alle språksamfunn skjelner man mellom talt kalaallisut med en rekke hoveddialekter, som dog alle er innbyrdes forståelige, og skriftspråket kalaallisut. Det grønlandske skriftspråket, som anvendes av alle grønlendere, har de samme funksjoner som andre standardspråk og anvendes innenfor utdannelsessystemet, til fag- og skjønnlitteratur og i de trykte mediene samt til teksting i tv.

Opprinnelig tok man i utviklingen av skriftspråket utgangspunkt i det midtvestgrønlandske dialektområdet, hvor hovedstaden Nuuk, dengang Godthåb, ligger, og hvor den vesentligste utdannelsesinstitusjonen i det gamle Grønland, seminariet Ilinniarfissuaq/Grønlands Seminarium, lå og stadig ligger. Derfra ble grunnen også lagt til den grønlandske litterære tradisjon omkring 1860.

Det nåværende skriftspråket er i prinsippet forståelig for alle grønlandsktalende, idet det er utviklet på bakgrunn av bidrag fra dialektområdene fra nord og syd, samt fra Avanersuaq (Thule) og Tunu (Øst-Grønland: med de to viktige dialektområdene Ammassalik- området og Illoqqortoormiut (Scoresbysund)-området. Se figur 1). Vi vender tilbake til utviklingen av skriftspråket i siste avsnitt.

Selv om det ikke umiddelbart er gjensidig forståelighet mellom de ytterstliggende dialektområdene, er språkets struktur den samme innenfor hele området. Langt de fleste forstår derfor hverandre etter en kortere tilvenningsperiode.

Figur 1: Alt i alt tales inuittspråkene av ca. 150 000 mennesker, av disse er også medregnet emigranter til USA, det sørligere Canada, Danmark og storbyområdene i Russland

Grønlandske dialekter

Det er tre hoveddialekter av grønlandsk: avanersuaq (nordligste Grønland), tunu (Øst-Grønland) og kitaa (Vest-Grønland).

Innenfor disse hovedområder er det atskillige underdialekter, spesielt når det gjelder vestgrønlandsk. Fra Upernavik i nord til Kapp Farvel i syd er det språklige variasjoner med hensyn til uttale, ordvalg og tonegang (= ’melodien i språket’), og på visse områder kan også morfologiske og grammatiske forskjeller gjøre seg gjeldende, dvs. at det er varierende regler for ord- og setningsdannelse.

Hva heter det på grønlandsk?

Når man snakker om Grønland, er det viktig å være oppmerksom på at Grønland er et navn gitt av utenfrakommende, nemlig de tidligste nordboerne, dvs. de utvandrede personene fra Norge som ’oppdaget’ Grønland i år 982. På kalaallisut heter landet Kalaallit Nunaat.

Grønlendere bruker selv andre betegnelser på landets innbyggere, som også vil bli brukt her:

Inuk/inuitt

Inuk, i flertall inuitt: er den betegnelsen som grønlendere og andre inuitt-grupper bruker om seg selv.Ordet inuk betyr ’menneske’. Av folk utenifra ble grønlenderne tidligere kalt eskimoer.

Eskimo

Ordet eskimo menes å stamme fra det indianske språket som tales i den nåværende kanadiske provinsen Québec. De første som brukte ordet var jesuittmisjonærer i begynbegynnelsen av 1600-tallet. Den ene fortolkningen av ordet er at det skulle bety ’de som spiser rått kjøtt’, og det er den som er den mest sannsynlige. En mer kuriøs fortolkning fører ordet tilbake til ’ekskommunikert’ (dvs. bortvist fra den katolske kirke).

Kalaaleq

Kalaaleq, i flertall: kalaallit. Man vet ikke hvor ordet stammer fra, men det brukes nå om beboere i Grønland. Kanskje stammer betegnelsen fra at de første som kom til Grønland, trodde at det var en fast landforbindelse mellom Grønland og den finske regionen Karelen, der det kom mange hvalfangere fra. Poul Egede, sønn av den norske presten som var misjonær i Grønland, Hans Egede, nevner i sin ordbok at grønlenderne kaller seg selv inuitt, men presenterer seg som karalit (kareler/ kalaallit) overfor fremmede.

Det har lenge vært forsket i Grønlands forhistorie, og språkfolk og arkeologer er nå av den oppfatning at innvandringen til Grønland har skjedd i fire omganger. De folk som innvandret, var i alle fire tilfeller eskimoer, men det viser noe om de ugjestmilde forholdene i tidligere tider at det har vært fire forskjellige innvandringsbølger. Disse bølgene kan til en viss grad ses avspeilet i dialektene.

[Side 1 av 4] Neste side >>